Ein armé av topptrena sjimpansar, som eg har tilsett for å overvake Internett døgnet rundt, kan no rapportere om fleire treff på namnet mitt ute i den såkalla bloggverda. Eg les med stor interesse (får eg vel innrømme), og ettersom det aller meste er svært hyggeleg lesing, ser det ut til å gå mot ein aldri så liten bananfest i kveld. Her er rapporten:

+ Denne anbefalingen er en mixteip av minner (Strekhjerte)
+ Rune F. Hjemås - Eg er ikkje redd, eg er ikkje redd (Tanker fra en supertenker)
+ Nye debutanter, gamle favoritter (Rullerusks rablerier)
+ Kassetter med kassetthjul (amazed)

Seriøst altså, folkens. Eg er utruleg smigra. Tusen tusen takk!

Jan Roar Leikvoll til venstre, Erlend O. Nødtvedt til høgre, meg midt i mellom.
Foto: Studvest.

Rykande ferske buttons har endeleg komme frå trykkeriet i Tyskland! Eg og samlagskollega M. Karlsvik (som kjem med romanen Pol seinare i haust) har designa fem ulike buttons kvar, og er utruleg nøgde med resultatet! I dag har vi pakka dei i små smågodtposar som vi kjem til å vandre rundt og gi til alle butikkar som har vore snille i år, slik at alle menneske som óg er snille kan komme innom og få. Ja, dei er gratis! Som luft og kjærleik! Hald auga opne, hald jakkeslaget klart. På måndag drar vi til Bergen.

Sju år, kis. Det er faenmeg lenge.

For mens tvillingtårna kollapsa og kollapsa på alle tv-skjermar over heile verda, så var det, og er det, 2001 i lufta og utanfor vindauga og i trea og i jamringa frå kattane i bakgarden. Og 2001 var óg eit viktig år blant alle åra mine, det var det året eg slutta på videregåande og begynte på universitetet og var ung og hadde heile livet framfor meg, og kvar 11. september kjem det susande og treffer meg som eit kapra fly i hofta; kor absurd lenge sidan det begynner å bli.

Og eg kollapsar.
Og kollapsar.
Og kollapsar igjen.

På trikken på veg til jobb i dag tidleg kjørte eg forbi eit par Kaffebrenneriet som hadde duka opp til uteservering i eit forsøk på å etablere dagen i dag som Den Store Kaffidagen. Hm, eg lurer på om dei lykkast? Uansett skal vi vere glade for at 11. september kanskje begynner å vise teikn til å kunne bli noe meir, etter kvart, enn bare ein haug med reprisar. Eg tenker på dette: Halv to i dag ringte David frå Samlaget og fortalte at førsteeksemplaret av boka mi hadde komme frå trykken. Så her er den, plutseleg, den boka med mitt namn på framsida som eg har drømt om i så mange år. Den er utruleg fin. Og eg bare seier det — neste 11. september, i tillegg til ein ny runde med røyk og flammer og betong, da vil det vere ei bok å ta fram frå hylla. Bla litt i og tenke; faen, er det verkeleg eit år sidan allereie.

B.
It’s summertime and no reason to expect much from what runs on TV. Still it’s good being able to fall into a chair and open a can of beer after a long day outside, to feel how the toil of everyday life lets go, oozing like some kind of invisible vapour out through the skin. I flip through the channels for a while, until I end up on tv2, just in time to see Jesus, the holy son, swagger out on the floor of the show Strictly come dancing. Well, this should be good enough, I think, staying there watching as a professional, female dancer grabs Jesus and drags him into something that quickly turns out to be a rather dull bossanova. I realize that it’s not exactly the strongest participant I’ve bumpted into, there’s something stiff about the way he moves, something insecure, like he’s not really able to let go. I like it better when they have actors or sports stars, I think, and soon I find myself pondering on who the next participant might be. Handball girls, that’s the thing! After a while a phone number shows up on the screen, and when the dance is over, the camera catches a close-up of Jesus’ and the female dancer’s faces. They’re smiling, trying to hide how tired they are after their bossanova effort, but one doesn’t need to be a rocket scientist to see through that. Jesus stares into the camera, bathed in perspiration, and from the movement of his lips I understand what he’s trying to say: Vote for me, please, me me me! But you can forget about my vote, I think, and that’s how life is. You can’t make everyone happy.

(Omsett av MARTE SYVERTSEN)

Og korleis var det den gikk, «Sleeping in my car - I will undress you / Sleeping in my car - I will caress you / Staying in the back seat of my car making up», herregud. Uansett: Haustkatalogen til Samlaget ligg ute på nett no!

Haustslepp i går, og i dag presenterar Jung Forlag fire tekstar frå den kommande bokutgivinga mi. Gå hit for å lese dei, og få to eksklusive b-sider med på kjøpet!

«This avalanche, I’m not afraid.»  - Imitation of Life.
«I’m not scared. I’m outta here.» - Electrolite.
«Walk unafraid, I’ll be clumsy instead.» - Walk Unafraid.
«I am not afraid, I am not afraid.» - The Outsiders